Vårt oppsett for selvforsyning

Jeg har tenkt lenge på denne artikkelen og har funnet min definisjon av selvforsyning.
Men først det viktigste først, som alltid.
Ordet selvforsyning er jo fantastisk godt definert:

En husholdnings, en regions eller en stats totale eller delvise selvforsyning med varer og tjenester.
Et land er økonomisk selvforsynt hvis det eier eller produserer alt det trenger, eller hvis det begrenser sine behov til det det selv produserer.
Kilde: Federal Agency for Civic Education

Så når vi snakker om selvforsyning i bobilen, betyr det for de fleste en tilstrekkelig strømforsyning.
Man hører alltid folk si: “Jeg vil være selvforsynt i lang tid og trenger derfor et litiumbatteri!”

Men er du egentlig selvforsynt hvis du installerer et litiumbatteri i bobilen din?
Nei, selvfølgelig ikke, for det er mer enn bare strømfaktoren som påvirker selvforsyningen med bobilen.
Så hva er poenget med å installere et litiumbatteri på 300 Ah hvis f.eks. toalettet er fullt etter én dag?
La oss anta at du har en annen toalettkassett med deg og kan klare deg i to dager…

Vi snakker altså om tidsspennet, og til syvende og sist må alle selv avgjøre hva som er fornuftig og hva de har behov for.
Derfor vil nok mange riste på hodet av vårt parkeringsoppsett.
Men vår interesse for teknologi førte selvfølgelig til at vi installerte eller hadde med oss følgende utstyr i Grand California på turen til Finland.

Utstyret

Litiumbatteri 150Ah

Oppmerksomme lesere av bloggen vår vil huske at jeg lider av søvnapné og derfor er avhengig av en CPAP-maskin.
Dessverre trenger vi strøm, og mye strøm.
Vi bruker opptil 500 wattimer strøm per natt, noe som tilsvarer drøyt 25 prosent av ladingen til et 150 Ah litiumbatteri.
Så hvis vi ikke bruker noen andre forbrukere i bilen, er vi ferdige etter fire dager.
Men realiteten er jo at vi kjører kjøleskap og vannpumpe, lader mobiltelefoner og så videre.
Så hvis det i tillegg er kaldt ute, er det godt mulig at de 150Ah er brukt opp etter ett døgn.
Å bruke CPAP-apparatet mitt er selvfølgelig veldig spesialisert, men det er ikke mulig uten.

Under vinterferien hadde vi et Supervolt 150Ah litiumbatteri om bord, som dannet grunnlaget for strømforsyningen vår.

Solsystemet

Da vi bestilte Grand California, valgte vi et solcellepanel, som etter vår mening er et “must have”.
Under perfekte forhold leverer panelet på vår GC680 rundt 180 watt.
Batteriet vårt har rundt 1900 wattimer, så en lading fra 0 til 100 % vil ta rundt 13 timer hvis det ikke brukes strøm og solcellepanelet går på full effekt hele tiden.

Dette er selvsagt urealistisk, men et solcellepanel øker batterikapasiteten på solfylte dager.

EFOY 80 brenselcelle

Ettersom strøm ser ut til å være den største flaskehalsen for oss, var det klart at vi måtte finne en løsning på hva vi kunne gjøre for å produsere nok strøm selv i de mørkere månedene av året.
Solcellepanelet er ute om vinteren, og spesielt i nord, der solen bare er synlig på himmelen i tre timer, kunne vi ikke stole på det.

Vi hadde først vurdert en mobil vindturbin som et alternativ, men tilbudene på markedet avskrekket oss av ulike grunner.
Enten var prisen over 5000 euro, eller så var modellene rett og slett utrolig klumpete.

Vi bestemte oss da for en spesiell, om enn dyr, variant: en brenselcelle.
Med en pris på 2500 euro er den halvparten så dyr som en vindturbin, og den er uavhengig av sol og vind.

En EFOY 80-brenselcelle er nå i drift bak i vår Grand California. Denne modellen har en maksimal effekt på 40 watt og kan levere 80Ah på ett døgn ved 12 volt.

Brenselcellen fungerer ved hjelp av en kjemisk reaksjon.

Den omdanner kjemisk energi til elektrisk energi uten mellomliggende trinn og store effektivitetstap.
Elektrisiteten produseres ved hjelp av drivstoffet i tankpatronen (metanol), supplert med oksygen fra luften.
I tillegg til elektrisitet produseres det bare spillvarme og vanndamp med en liten mengde karbondioksid.
Effektivt og usedvanlig miljøvennlig.

Kilde: EFOY

Metanol er derfor nødvendig for å drive EFOY, og er tilgjengelig i en 10 liters dunk.
Beholderen kobles direkte til brenselcellen.

Vi brukte det venstre skapet i bakgarasjen til den komplette installasjonen.
Men i tillegg til metanol trenger brenselcellen også en tilkobling til batteriet og en slange for spillvann.
Dette skyldes at driften i hovedsak genererer varme og vann, og begge deler må ta veien et sted.
Vi leder den varme avtrekksluften ut av skapet via åpningen til utedusjen.
Vi måtte gjøre et lite triks med vannavløpet:

Vi brukte den tvungne ventilasjonen og kunne legge slangen til utsiden via ventilasjonskanalen.

For å koble brenselcellen til karosseribatteriet tappet vi tilførselsledningen på solcelleladeregulatoren.
For at vi skal kunne ettermontere det hele uten skader eller store anstrengelser, har vi utført tilkoblingen ved hjelp av Wagoklemmen.

Klemmene er ikke bare enkle å montere, men også ekstremt robuste.

Det som i utgangspunktet var en “nice to have” eller en “gimmick”, har vist seg å være helt nødvendig.
Bare ved hjelp av brenselcellen og strømmen den produserer, var det mulig for oss å være selvforsynt i Lappland i mer enn én natt.
Batteriet gjør ikke kjøretøyet selvforsynt, for det kan ikke generere strøm.
Det er motoren, generatoren, solcellepanelet eller, i vårt tilfelle, brenselcellen som genererer strømmen.
Et godt lagringssystem er sikkert like viktig som en god generator, men selv det beste lagringssystemet er ubrukelig uten strøm.
Vi ønsker ikke å være uten EFOY.

Toalettet

Som nevnt i begynnelsen av denne artikkelen tar alt slutt på et eller annet tidspunkt, også toalettkapasiteten.
Så du har nå to alternativer:
1. en eller to reservekassetter om bord, eller
2. en annen måte å kvitte deg med den ferdige virksomheten på.

Vi har fått installert et tørrseparasjonstoalett fra Toni Toi i Grand California, og det har vist seg å være svært praktisk.
Vi er ikke lenger avhengige av en tømmestasjon og trenger ikke lenger kjemikalier.

Mer informasjon om Toni Toi og hvordan det fungerer, finner du her:

Vannforsyning

Før ferien vår i Polarsirkelen i januar hadde jeg tenkt på vannforsyningen.
I de fleste tilfeller er vannet i elver og innsjøer i Skandinavia av drikkevannskvalitet uten filtrering, men vi trengte en løsning for å få vannet fra elven eller innsjøen inn i Grand California.

Løsningen: en mobil vannpumpe 😝 Ja, la oss merke denne delen som en gimmick.
Men det kan fortsatt være noen som er interessert.

Det er en batteridrevet pumpe fra Einhell, nærmere bestemt modellen AQUINNA 36/30.
Med en pumpehastighet på 3000 liter i timen er Grand Californias vanntank i teorien full på rundt to minutter.

Hvis du lurer nå, fikk du i det hele tatt brukt den?
Ja, etter knappe tre uker i Sør-Sverige var det faktisk en brønn med en håndpumpe på en naturtomt.
Du kan se hvordan den så ut i denne videoen:

Som jeg sa, det er en gimmick.
Alternativet ville ha vært å fylle vannet i en bøtte og bruke en trakt til å overføre det til vanntanken.
Under denne testen var det imidlertid viktig for meg å se om den også fungerer sammen med Alb-filteret, og det gjorde den uten problemer.
Pumpen kommer definitivt til å være med oss igjen på vår neste tur til Skottland.
I kombinasjon med forfilteret i pumpen og Alb-filteret vil vi kunne fylle opp tanken vår fra en eller to innsjøer der også.

Her er en komplett liste over alle delene som er brukt:

Det eneste som mangler er mat, som vi dyrker selv i Cali, da hadde vi egentlig ikke trengt noe annet.
🤭 Som jeg sa innledningsvis, alle definerer selvforsyning på en annen måte.
Men en ting er sikkert, bobilen er ikke selvforsynt med bare et batteri.
😛 Ta denne artikkelen som en liste over muligheter, og kanskje du har en idé om hva mer du kan gjøre eller ha med deg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Del eller skriv ut dette innlegget:

Ytterligere bidrag