Før vi fikk vår Grand California, ble vi alltid dratt tilbake til USA. Vi elsker vidden og ensomheten der, ingen tysk travelhet, bare fred og ro.
Det var akkurat det vi fant i Wyoming, en svært tynt befolket delstat. Før vi rakk å legge ut på neste reise, brøt den globale koronapandemien ut, og det ble umulig å reise.
Denne omstendigheten førte oss på en eller annen måte til Grand California via omveier. Også her innså vi raskt at campingplassene i Tyskland og Europa ikke er noe for oss. Man kan ikke være helt alene, og i hvert fall ikke ute i naturen.
En venn av oss ga oss ideen om å reise til Sverige i Grand California. Vi hadde vært i Sverige et par ganger før, men alltid i byer som Stockholm eller Göteborg, og det var byer. Ved første øyekast lovet Sverige alt det vi elsket så høyt i USA, spesielt i Wyoming. Mye natur, skoger og få mennesker.
Vårt første besøk i Sverige med vår Grand California var høsten 2021. Vi ankom Helsingborg på den svenske vestkysten og kjørte derfra mot Borås. Vi innså raskt at Sør-Sverige var ganske overfylt, og at bortgjemte steder var en sjeldenhet.
Park4Night-problemet
Park4Night brukes sannsynligvis av 99 prosent av bobilfolket, inkludert oss. Denne appen er både en velsignelse og en forbannelse, for i tillegg til vanlige campingplasser, viser den hovedsakelig plasser for “frittstående”. Det som er en gråsone i Tyskland, er i ferd med å bli normen i Norge, Finland og Sverige. Selv om villcamping i bobil ikke er omfattet av allemannsretten, tolereres det så lenge det ikke er tydelig skiltet forbud mot camping. Ved hjelp av Park4Night kan du finne fantastiske steder å overnatte, spesielt i de nordiske landene. Det høres først ut som en velsignelse, men i samme åndedrag kommer vi nå til forbannelsen, spesielt i høysesongen er du nesten garantert å ikke være alene på de stedene som skal love ensomhet og frihet. Hvis det går veldig dårlig, har forgjengerne etterlatt plassen forsøplet. Dette irriterer ikke bare oss på mange måter, men også menneskene som bor i nærheten av disse stedene eller rett og slett tar vare på jordene sine. Her har vi ennå ikke snakket om menneskets generelt egoistiske atferd, som å ta opp plass eller lignende.
Bare de som tilbakelegger mange kilometer blir belønnet
De første dagene ønsket vi ikke engang følelsen av frihet og ensomhet. Selv når vi fant et sted der vi kunne være for oss selv, var det alltid hus eller små landsbyer i nærheten. Ikke misforstå, det var eller er fantastisk, men det er ikke vår definisjon av ensomhet.
Lonely Sweden begynner først over Karlstad, som ligger rundt 520 kilometer nord for Malmö. Det blir virkelig ensomt og stille 1200 kilometer lenger nord, i og rundt Laponia har vi funnet det vi lette etter. Natur, dyr, fred og ensomhet. På det meste så vi ikke et eneste menneske på to dager.
Vi snakker altså om en reise på rundt 3000 kilometer fra Tyskland, og siden du også må kjøre tilbake, blir det 6000 kilometer uten omveier. Og det er en god ting! Ellers ville Laponia sannsynligvis ikke lenger vært det magiske stedet det er.
Sverige, kjærlighet ved andre blikk
Som beskrevet ovenfor var de første dagene av alle våre turer til Sverige ikke så ensomme som vi hadde ønsket. For oss ble vår sanne kjærlighet til Sverige født i polarsirkelen. Vi ville besøke dette vakre landet med sin flora og fauna igjen og igjen, og det har kanskje til og med blitt et sted vi lengter til. Men vi kunne ikke tenke oss å dra på ferie til Sør-Sverige, det er rett og slett for overfylt. Det største problemet er imidlertid at svenskene også har reagert på folkemengden i sør. Det er faktisk ikke lenger mulig å stå fritt, spesielt ikke i kystområdene, og det er for eksempel blitt forbudt på de velkjente stedene på Öland. Vi har allerede nevnt noen grunner til dette ovenfor.
Hvis du vil komme deg bort fra turister og mennesker, må du kjøre mange kilometer nordover, helst utenfor sesongen! Et annet tips: ikke bruk Park4Night, se etter grusveier på Google Maps og kjør, ja, noen ganger i timevis, men det er som regel alltid en ensom belønning som venter på slutten.
Til slutt et par ord om temaet bål
Allemannsretten gir deg mulighet til å gjøre opp ild i naturen. Men det finnes regler her også, dessverre er ikke sunn fornuft nok. I Norge og Finland er det for eksempel generelt forbudt å tenne bål i naturen fra midten av april til midten av september. Med tanke på tørre skoger er dette helt logisk.
Svenskene har en litt annen tilnærming, og bruker myndighetenes gratisapp Brandrisk Ute, som bruker et trafikklyssystem for å indikere om det er tillatt å tenne bål eller ikke, basert på hvor du befinner deg.
Dessverre har vi sett mange innlegg på Instagram der folk har laget bål og lagt det ut med stolthet, selv om det var strengt forbudt på det aktuelle tidspunktet. Sett deg inn i lovene og farene på forhånd! Det er ikke bare farlig, det er også forbudt, noe som til syvende og sist får konsekvenser for alle. Alles rett betyr også alles plikt!
